Stakkars barn!

Det er helt utrolig å oppleve forskjellen på hvordan jeg samarbeider med barnefar og hvordan min manns eks samarbeider med han.

Jeg som er kjempe god venn med min eks, vi hjelper hverandre med det vi kan hjelpe hverandre med og kommuniserer nesten hver dag angående barna vi har sammen.. slik et sammarbeid mellom skilte foreldre burde være!

Min manns eks, hun bokstavelig talt tar fra han retten til å være sammen med datteren sin, det er helt utenkelig hvor mye vi har gått gjennom og fortsatt må gå gjennom for at han har 6, ja KUN 6 dager av en hel måned sammen med henne! Barnemor tar fra han barnet, sin egen datter! Mangen tenker at det er ingen som gjør det, men det er veldig mangen som gjør det, sikkert flere enn vi vet om! Sykt, ikke sant? Jeg trodde først det måtte være en engelsk ting, altså noe engelske mødre gjør av engelsk mentalitet men etter hvert som jeg snakker med folk og forhører meg rundt skjer det her i landet vårt også! Jeg forstår ikke hvordan noen kan være så ondsinnet å gjøre noe slik, det er til syvende sist barnet som blir skadet av det, ikke mor, ikke far, men BARNET!!! Hvem vil skade sitt eget barn???!? Men slik er det, når en voksenperson som henne setter sine egne behov først. En slik person har nemlig ikke evnen, en mamma som gjør noe slikt har ikke evnen til å se at hun straffer og ødelegger sitt eget barn. Hun er syk, psykisk syk og tenker ikke rett! En mamma som er sint og bitter på barnefar, drevet av sjalusi og makt. Eksen til min mann er en av disse mammaene, og det er helt forferdelig å stå på sidelinjen og vitne til at noe slikt foregår!

Så kjære deg som leser dette, enten du er en mor som gjør dette, en mor som gjør alt for barnet ditt eller kanskje ikke en mor, eller om du er en far, jeg vil gjerne du fortsetter å lese videre. Disse mødrene slipper så billig unna... Dette har altfor lite fokus, og trenger at flere vet om det og er bevisste på det og kan føre ordet ut i verden slik at det kan bli en forandring på dette, vi må ta fra mødre retten til å gjøre noe slik mot barna sine!

Jeg forstår godt at min egen mann og andre menn i denne situasjonen er livredd for å sette fokus på dette og snakke høyt om det...Fordi eksen hans vrir og vender på alt som blir sagt, og hun bruker alt mot han, og hun er kun opptatt av å gjøre han til en dårlig pappa, uten at han egentlig er det, og da om han som barnefar sier noe eller gjør noe kan han føle han gjør saken mellom seg selv og barnemor vondt verre! Tenk å leve slik, tenk å ha det slik som en pappa som vil gjøre alt for barnet? kjemper og kjemper, men møter bare motstand. Han kjemper en kamp han føler han aldri kan vinne, han føler selv at denne kampen vil vare til barnet er 18 år! Han får hvertfall noe samvær med datteren etter MYE kamp, men 6 dager ut av en måned er så og si ingenting! Og han har aldri gjort noe galt.. Jeg tror på at dette skjer, mye mer en det vi vet om, og jeg lever midt opp i det hele nå, jeg står på sidelinjen og kan ikke gjøre noen verdens ting med det, å det er så utrolig vanskelig! Jeg vet at vi har utrolig mange tilfeller som dette, der far helt ufortjent blir fratatt barna sine.

Det jeg lurer på? Jeg lurer på hvor grove løgner de egentlig legger på barna deres, om barnefar? Hva sier eksen til min mann til datteren om hvorfor pappa ikke ringer, eller kommer på besøk, eller hvorfor hun ikke kan komme hjem til pappa? Jeg lurer på om hun er klar nok i hodet og kvinne nok til å fortelle barnet sitt at det er hun som har tatt dette valget? At det faktisk er hun som holder pappen unna? Jeg er nesten sikker på at det ikke blir fortalt, men mye løgner og ting som ikke stemmer blir sakt til barnet! Hun er feig!

Hun skylder på far, og kommer med enda flere løgner.. løgn på løgn om hvor forferdelig barnafar er. Han hun en gang valgte å bære fram dette barne med, som hun var så glad i, som hun kanskje til og med kunne se for seg resten av livet sitt med! Skremmende hvor fort meningene hennes snudde når ting ikke gikk som hun forventet i forholdet? Og med det straffer hun barnet sitt og fratar sin egen unge muligheten til å få ha en pappa i livet sitt? Sitt egen kjøtt og blod, en hel fantastisk familie, med meg og mine barn og hennes lillebror på veg, oss får hun ikke en gang lov å møte! Tenk så mye familie, familie turer og opplevelser som hun tar fra barnet retten å være en del av! Alt dette mister barnet hennes, og alt bare pga hennes egoistiske og fatale behov.

Skamme seg burde hun gjøre. Jeg lurer på hvordan hun har tenkt å forklare dette når barnet blir stor nok til å stille spørsmål?

"Beklager kjære datter, jeg trodde det var ditt beste" ...?

En ting er at hun ødelegger barnet, for det gjør hun faktisk. Men hvem er hun som tror hun har retten til å ta slike alvorlige avgjørelser for barnet som DE har sammen? For de var begge to om å lage barnet, hun har ikke enerett som mor. Jeg forstår godt at hun kanskje tror det, da rettsystemet gjør det veldig enkelt for henne å drive på slik, og det er ingen som går mot henne i denne situasjonen utenom oss, men det er lite vi kan gjøre alene!

Å gå til retten er vanskelig mot de som har mye penger, noe som hennes pappa har, han har nokk penger til å bestikke og kjøpe enhver dommer eller advokat! Hele rettsystemet kan kjøpes, hvis du har makt nok. Helt utenkelig ikke sant? Vi gikk til retten vi, men vi fikk 6 dager, ingen ferier, ingen overnattinger, halv dag jul og bursdag, og hun får ikke møte oss her i norge, hvorfor? Ingen forklaring, ingen grunn!! Kjøpt og betalt!! Vel folkens.. denne maktkampen ødelegger framtida til barnet hennes! Hun som mor, burde skjønne hva jeg snakker om? Men nei jeg tror ikke hun gjør det!

Hun kommer aldri til å forstå det. Fordi det er noe som mangler, noe i hodet og noe i hjertet mangler, noe som forteller henne at hva hun gjør er galt?

Hvorfor vil hun vende barnet mot han, hennes egen pappa? Dette kommer til å pågå i en veldig lang stund, helt frem til barnet blir stor nokk til å tenke selv, noe som fortsatt er mangen år til, vi har mange flere år foran oss med kamp, og usikkerhet, men vi gir oss aldri, vi må være der for den stakkars lille jenta, vi må passe på at vi alltid er der i tankene hennes og at hennes mor ikke ødelegger henne helt med sine nett av løgner!

Men jeg vet allerede nå hva dette vil resultere i!! Når barnet lærer sannheten og blir stor nokk til å tenke selv og kan sette spørsmålstegn til barndommen vil hun skjønne, og hun vil ende med å kutte kontakten med hennes mor over natta, fordi hun vil være sint på henne, hun vil føle seg løyet til og det vil ødelegge all tillit til sin mor. Da vil det være pappa som alltid var der, og som alltid var ærlig, som kjempet den harde kampen hele livet hennes! Den gangen vil eksen til min mann, hennes mamma, miste barnet sitt for godt. Barnet kommer ikke til å klare å tilgi mammen, kanskje ikke på en lang stund, kanskje til og med aldri!! Mammaen har tross alt valgt bort en av de viktigste personen i barnets liv, hennes egen pappa!!! Så hun må være veldig forsiktig, kjære eks til min mann, en dag vil hun møte veggen!!!! En dag står hun alene, fanget i sitt eget nett av løgner som hun ikke kan komme seg ut av!!!

Alle barn har rett på pappaen sin, det er ikke opp til hun som mamma å avgjøre dette, hun har feilet FULLSTENDIG.Jeg forstår at det er noen tilfeller der far kan være til skade for barnet osv, og da er det en helt aen situasjon og en forklaring på saken, men slik som min manns eks som bare er bitter, sjalu og maktsyk da er det hun som er syk og som er til skade for barnet og som til syvende sist skulle vært fratatt retten til å være sammen med barnet sitt! Min mann er av de fedrene som er et sunt forbilde, som alltid vil stille opp og være der for barna sine. Han er verdens beste ste pappa og verdens beste mann som er snill og god helt inn til sjelen! Men han blir stoppet fordi han har barn med ei som kun tenker på seg selv. Hun er drevet av sjalusi og bitterhet, kanskje fordi ting ikke gikk som hun ville. Men det gir henne ikke retten til å tvinge han til å være sammen med henne ellers tar hun barnet fra han. Den hun straffer aller mest er hennes eget barn. Men hun ser ikke dette selv og hun vil aldri se dette..Så til min kjære, aldri, ALDRI gi deg. Jeg er her hvert eneste steg på veien, jeg vil gå hver eneste veg, sti og omveg sammen med deg, vi skal klare dette sammen! Og en dag vil din datter være trygg, en dag vil hun vite sannheten og hun vil ikke være i dette kaoset lenger! Hold ut lille venn 💜

//Bohogirl

#skilt #foreldre #samarbeid #egoistisk #fratarbarnretten #rettssystemet #blogg #hverdags #livvstil #barn

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

bohogirl

bohogirl

26, Stavanger

Bohogirl, gammel sjel i ung kropp som alltid er på jakt etter nye eventyr, bohemsk jente som reiser rundt i verden så ofte som jeg bare kan! Respekterer alt liv, elsker natur, dyr og alt det har å by på!

Kategorier

Arkiv

hits